Jobbinga mi som Filter-redaktør (vi er en del redaktører, altså) nærmer seg fire måneder nå.

Stort sett jobber jeg med å skrible saker, eller med frilanskontakt, men en morsom avstikker har vært å kunne lage en ny og temmelig enkel web-tv-serie jeg har kalt En scene.

Den er inspirert av Anatomy of a Scene-klippene fra New York Times, og konseptet går rett og slett ut på at norske regissører (og muligens andre filmfolk) får velge ut én scene fra filmen sin og snakke om den.

Alt fra anekdoter fra innspillingen til hvilke elementer scena som skal forsterke tematikken de ønsker å få frem.

Enkelt og temmelig kjapt å produsere. Heldigvis, siden dette er et overskuddsprosjekt jeg får til nå og da, så det finnes ingen fast publiseringsfrekvens.

Tre episoder hittil (henholdsvis Blind, Permafrost og De Umoralske), som alle kan sees her.

I samme kategori snakka jeg nylig med Ole Bratt Birkeland, som har vært fotograf på Utopia, en av mine nye favorittserier.

Det er fint å kunne gjøre sånt, ringe folk som gjør ting man liker og forsøke å få øye på tannhjulene som snurrer under overflata.

Samtidig har jeg lyst til å snurre et par tannhjul selv.

Jeg har begynt å skrive historier (sånne som aldri har skjedd), noe jeg også har forsøkt å få til før uten helt å . Litt mer dedikert denne gangen, tror jeg, og det trengs.

Å jobbe fullt og samtidig skulle leke rundt i fantasien på fritida krever en god dose disiplin.

Noe som minner meg på at jeg burde slutte å skrive her og heller vende tilbake til det jeg egentlig skulle holde på med.

Posted
AuthorMartin Bergesen