«Alle kan spille» fyller fire år!

Jeg har visst bursdag denne ujka, og det har jommen boka mi også, så da må det være lov med en liten dose selvskryt & takknemlighet for «Alle kan spille».

Boka var resultatet av et drøyt halvår med veldig svett og intens jobbing, men også innsatsen til noen veldig gode hjelpere i Frekk Forlag, samt støtte fra Fritt Ord og Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.

Her er noen av tingene som kom ut av å slippe en håndbok i dataspill:

1. To lanseringsfester og en fødsel

Hvorfor nøye seg med bare én fest? Først en glad slippkveld på Tilt som bød på fin panelsamtale om spillformidling med Jon Cato Lorentzen og Suzanne Berget:

Deretter et sveip bortom Bergen for en panelprat med Aleksander Husøy og Kristine Jørgensen. En av slippgjestene i Bergen hadde tatt turen helt fra Oslo, og fant seg kjæreste på veien. De har nå formert seg.

2. En bokdebutant fikk medieomtale!

Debutanter sliter ofte med å få presse på bøkene sine (med mindre de er Blodprinsen fra Paradise), men jeg hadde hellet med meg.

Øyvind Holen skrev en halvside i D2, Olav Viksmo-Slettan tok seg tid til en prat hos NRK P1 og God Morgen Norge inviterte meg til å snakke om retrospill (kunne kosta på seg å nevne boka da).

Jeg fikk også snakke om boka i Olli Wermskog og Mikkel Nivas podkast Samspill, Magasinet Pegasus OG Pegasuspodden, samt Telenors Online.no.

Og så var jeg et av julegavetipsene til Maren Agdestein i Spillpikene - supertrivelig!

3. Jeg fikk snakke om spillformidling

Og det gjør jeg ennå. På grunn av boka blir jeg titt og ofte invitert til å holde foredrag og kurs om dataspill.

Fra et kurs om å skrive om spill for Institutt for Journalistikk til flere digitale besøk (pandemi, vøtt) hos datapartyet Overloaded i Haugesund.

Jeg var spesielt stolt over å få holde hovedforedraget på Nasjonalbibliotekets seminar om spillformidling i 2020.

Og apropos trivelige bibliotekarer:

4. Jeg finner boka mi på biblioteket!

Det er vanskelig å uttrykke hvor glad jeg blir når jeg ser boka mi på et bibliotek. Spesielt på utstilling i mitt absolutte favorittbygg i Oslo - Deichman Bjørvika.

At ideene jeg ønsket å formidle ble allment tilgjengelige var et av målene mine, så jeg var litt skuffa da vi ikke kom med i innkjøpsordingen («elementer av veiledning» tror jeg begrunnelsen for diskvalifikasjonen var).

Da er det ekstra fint å se at bibliotekene har kjøpt den inn selv.

5. En ny retning som spillskribent

Å skrive en hel bok rettet mot nybegynnere ga meg et perspektiv jeg har tatt med meg i det videre arbeidet mitt.

Når jeg skriver nå, er det alltid med tanke på at det skal være forståelig for et allment publikum, men likevel gi en dypere forståelse enn det spilldekningen i de store mediene gir.

Jeg fulgte opp boka med en reportasjeserie om norske spillere hos PressFire.no:

Og det er bare noen dager siden ettårsdagen min som spillspaltist for kulturtidsskriftet Kontekst.

Jeg tenker på begge deler som en forlengelse av det jeg gjorde med «Alle kan spille». Samtidig håper jeg boka ennå har noen år med liv igjen.

Takk til alle som har støttet meg på veien - det har betydd mer enn dere aner.

Vil du lese mer av det jeg skriver om dataspill? Følg meg gjerne på Twitter eller på Facebook-siden til boka.